Naturlivet rundt Sognsvann

112

Det var en gang jeg var ganske fersk i Oslo by. Nyinnflyttet bonde i byen, ja du veit… man får jo høre det.
Men jeg var forberedt, og hadde blant annet sett ”morsomme” filmer ala ”Crocodile Dundee” osv, der lignende ferskinger som meg drar til byen, og driter seg ut på både det ene og andre. Den klassiske settingen er jo at man havner på homsebar uten at man er klar over det. Ha ha liksom…
Derfor visste jeg hva jeg skulle passe meg for. Ja, til dags dato tror jeg at jeg aldri har greid å havne på feil pub. Men nå har jeg aldri vært så ivrig på bylivet heller. Jeg er nok mer skogens mann. Og rundt Oslo er det jo mye skog. Det å ”gå rundt Sognsvann” er jo et kjent begrep her i byen.

Så, en strålende søndag dro jeg for å utforske denne naturopplevelsen i Nordmarka. Men jeg ble litt skuffa. Jeg kom til en stor asfaltert parkeringsplass, stappfull med biler og folk. Litt ovenfor lå Sognsvann som en pytt i skogkanten. Å gå rundt dette vannet tok ikke så lange tiden. Og godt var vel det, for her gikk man i kø med kranglende ektefolk, klagende unger, nyforelskede pensjonister, og en endeløs rekke med gjallende bikkjer. For en som nærmest er oppvokst i skogen var ikke dette så imponerende.

Derfor, noen uker senere, tenkte jeg at jeg skulle utvide horisonten litt. Ta med speilreflekskameraet og fiskestanga, og gå lenger opp i skogen, utenfor stier og veier. Så da jeg kom til Sognsvann igjen, svingte jeg av og trasket inn i skogen, mellom trær, bergknauser og idylliske småtjern. Jeg hadde ikke med kart, og jeg er ikke sikker på hvor jeg trasket den dagen for flere år siden. Men vannene rundt i området har navn som Svartkulp, Fuglemyra, Lille Aklungen. Ganske fint var det i alle fall der.

Og rett som det var hørte jeg det knakk i en kvist mellom trærne! Jeg er vant med at både elg og tiur kan komme brasende ut av skogen, så jeg sto klar til å fyre av kameraet. Og der ut av skogen kom det noe….
En naken mann!
I et par korte sekunder gliste den bleikfeite figuren fornøyd til meg. Så fikk han øye på kameraet, bannet høylytt mens han tverrsnudde og forsvant inn i skogen igjen. Jeg ble stående igjen og måpe, og lure på om jeg hadde sett riktig. Fant så ut at det kunne være lurt å gå en annen vei. Jeg følte ikke videre behov for å møte på den potente gærningen igjen. Men jeg hadde ikke gått så veldig langt før det igjen var bevegelse mellom trærne. To nakne kropper denne gang. Hvilket kjønn og hva de drev med registrerte jeg ikke. Jeg var allerede i godt firsprang tilbake mot byen.

Det ble ikke så mye av verken bilder eller fisk den dagen. Og jeg har ikke beveget meg så mye på de trakter igjen senere heller. Denne historien min er forresten bare blåbær i mot hva jeg har hørt andre har opplevd der oppe ved Sognsvann. Oslofolk er gærne!

Heldigvis er det mange andre skogsområder rundt Oslo, der en enkel kar fra landet kan nyte et helt vanlig friluftsliv.