Når tok du deg et glass med vann sist? I dag? Tipper du ikke tenkte så mye over hvor det vannet kom ifra. Hvor det har vært før det havnet i glasset ditt. Ikke bare i går, men hvor det var for noen uker siden, måneder, år siden…. Du tenkte sikkert ikke på at vannmolekylene er i evig sirkulasjon. Kanskje noen har hatt det vannet i magen før deg en gang? Et menneske kanskje, eller ei bikkje, ei ku…. Eller kanskje i magen på en dinosaurus for 100 millioner år siden? Det tenkte du ikke på.
De lærde mener at det meste av vannet som finnes på Jorda kom hit med kometer for lenge, lenge siden. Enorme isfjell fra verdensrommet som krasjet inn i Jorda, og dannet verdenshavene og livet på Jorda. Så, det er altså rom-vann du står og heller i deg. Og hvor har det vært før? Kanskje kommer det fra en galakse fjernt borte, fra en ukjent planet, og fra magen på en alien som bodde der for uendelig mange år siden. Dette tenkte du ikke på.
Og hvor havner dette vannet etter at du har kylt det gjennom kroppen? En gang i fremtiden vil kanskje atmosfæren rundt jorda brenne opp i en atomkrig, eller i en solstorm, og alt vannet på jorda vil fordampe og forsvinne ut i verdensrommet igjen. Og så flyr det gjennom kosmos som is-kometer, til det krasjer inn i en ny planet. Og snart er vannet ditt i magen på en helt ny livsform, nok en gang.
Du har altså bare fått låne dette vannet litt…
Alt dette tenkte du ikke på. Helt til nå.
Hvis du har lest helt ned hit av denne galskapen jeg har skrevet her, så vil du nok tenke. Neste gang du tar deg et glass med vann, vil du lure på om det har vært innom magen på en dinosaurus. Og så vil du dra litt på smilebåndet – og tenke at du har blitt sprø.
