Plakat designet av W. Bøe, med Norefjell-kart fra 1856
Toppen av plakaten med Norefjell-kart fra 1856. Design: W. Bøe

Jeg har leita etter et fint kart fra Norefjell til å ha på veggen, og da helst av litt gammel årgang. Gamle kart er ofte veldig dekorative med kartursjer og tegninger. Flere av statsarkivene har samlinger av gamle kart, blant annet Kartverket og
Nasjonalbiblioteket, og jeg har bladd litt i Kartverkets arkiver.

Et lite utsnitt fra kartet. Kilde: Kartverket
Et lite utsnitt fra kartet, Kilde: Kartverket

Imidlertid fant jeg ikke noe passende kart over akkurat Norefjell. Men jeg fant et annet større håndtegnet kart fra 1856, signert karttegneren «Gedde», der Norefjell også var med. Så da ble det til at jeg kopierte ut en del av dette kartet, og lagde meg et Norefjellkart selv. Og så har jeg tegnet «kartusjer» og annet pynt til å dekorere det med. Hvis man er interessert i bortglemte plasser, og gamle stedsnavn fra Norefjell og omegn, så kan kanskje dette trykket være interessant.

 

Tegningene (kartusjene) har jeg tegnet med gammeldags pennesplitt og tusj. Jeg har ikke tatt hensyn til å lage et tidsriktig uttrykk. Tegningen i toppen er inspirert av kartusjene som ble laget i barokken på 1600-1700 -tallet. Kunst, arkitektur og interiør på den tiden var gjerne dramatisk og detaljert. Jeg har tegnet inn noen snirklede utskjæringer, med en Ravn i midten, for å få inn litt «eventyr-preg.» Ravnefugler har vært viktig mange religioner og kulturer gjennom tiden, ikke minst i norrøn tid. Over Norefjell har nok ravnene svevet i tusenvis av år.

Tegning av kartusj, med pennesplitt og tusj. Foto: W.Bøe
Tegning av kartusj, med pennesplitt og tusj. Foto: W.Bøe
Hulder og bjørn. Tegning: W. Bøe
Hulder og bjørn. Tegning: W. Bøe

Eventyr-stilen i toppen har jeg videreført med å tegne inn et litt «mystisk» par med en bjørn og ei hulder. Det var nok mye bjørn i dette området før i tiden. Hvis man blar i gamle bygdebøker, kan man lese om jegere som jaktet bjørn under Norefjell. Men bjørn er det lite igjen av på Norefjell i disse dager. En og annen streifbjørn kan kanskje forekomme, men hvis man vil se bjørner i dag, så må man til bjørneparken i Flå. Hulder derimot, er det fortsatt mulig å treffe på, innpå setrene…

 

Nede i høyre hjørne av kartet har jeg laget en tegning med et par gamle ski. Tegningen er inspirert av gamle ski som er utstilt på Skimuseet i Holmenkollen. Disse grønne dekorerte «Nilsplass-skiene» er fra Krødsherad, og ble brukt på slutten av 1800-tallet.

Ski fra Norefjell, ca 1890
Ski fra Norefjell, ca 1890. Tegning: W.Bøe
Gamle ski fra Krødsherad, utstilt på Skimuseet i Holmenkollen
Gamle ski fra Krødsherad, 1889 (grønne i midten), utstilt på Skimuseet i Holmenkollen. Foto: W.Bøe

 

Kartusj med Fridtjof Nansen og frue, med tekst fra deres skitur over Norefjell i 1890
Kartusj med Fridtjof Nansen og frue, med tekst fra deres skitur over Norefjell i 1890

Nede i venstre hjørne har jeg laget en litt større avsnitt, med tegning av Fridtjof Nansen og hans kone Eva, og deres historie fra en nyttårsaften i 1890, da de gikk over Norefjell. Historien er ganske dramatisk, og jeg har skrevet mer om det i en egen bloggpost.

Kartet er i størrelsen 50 x 70 cm, og er trykket på ubestrøket, tykt papir. Alle 300 trykkene signeres og nummereres etterhvert som de bestilles i nettbutikken.

Norefjell-kart fra 1856.
Norefjell-kart fra 1856. Trykk på bildet for å kjøpe det i nettbutikken

 

Nedenfor er flere videoer som viser tegneprosessen på flere av elementene i karet: