Noen lever fett på mammaperm

93

Det var den dagen jeg skulle ta meg en kaffe på Sagene i Oslo…

Kreative folk sitter jo etter sigende på kaffebarer og puber, og forfatter de utroligste ting. Fra et hjørne av rommet skriver de bestselgere med ene hånden, og drikker kaffe med den andre. Eller hvis du er serietegner så kan du jo ta med skisseblokka, studere bylivet, og få inspirasjon til den neste geniale stripa di. Ja, det var i alle fall det som var tanken min.
Så jeg fant meg ei trendy kaffebule der jeg kunne innta en alt for dyr kaffe, mens ideene strømmet på.
Eller ikke…
Jeg var for tidlig ute, og foreløpig den eneste kunden i lokalet. Heldigvis dukket det opp ei jente med barnevogn etterhvert, så jeg fikk noe å se på. Hun hadde med seg en guttunge som ikke kunne gå enda. Men rive ned saltbøssa fra bordet kunne han. Og så smilte han karslig til meg, og jeg smilte karslig tilbake. Artig liten krabat det der. Så smilte mora til meg, og jeg smilte litt mindre, tok en slurk av kaffen.
Alenemor på jakt?
Nei, der dukket en venninne opp, også hun med en livat unge. Så var de i gang med å diskutere barnemat og bleier.
Gudbevaremegvel!
Men det stoppet ikke der. Snart dukket det opp enda ei jente med unge, og enda ei. Og flere var på vei utenifra. Snart var rommet fullt av unger som skreik og pludret, og mødre som skiftet av og på, og viste frem de siste innkjøpte kreasjonene på babyklærfronten. Mitt inntrykk var at dette var venninneflokken som hadde lekt sammen med dukker for noen år siden, og som nå fortsatt drev og lekte med dukker – levende dukker.
Jeg har hørt at damer som tilbringer mye tid sammen kan begynne å menstruere samtidig. Men hekker de samtidig også??
Ikke usannsynlig sitter det for øyeblikket noen nybakte fedre rundt omkring, med røde øyne og underskudd på søvn, og lurer på hva som egentlig skjedde…
For min del hadde jeg i alle fall fått nok. Her inne var det ikke plass til en eneste tankerekke til. Jeg gjorde retrett, pløyde meg gjennom barnevogner og leker. Tråkket på noe som skreik høyt.
Herregud!
Men det var bare ei gummihøne. Tråkket så på noe nytt, som viste seg å være en smukk. Jenta smilte ikke lenger da jeg unnskyldte meg og la restene på bordet.
Jeg måtte ha luft, og stupte ut døra.

Sagene i friluft og solskinn er altså å foretrekke for noen av oss. Noen
kreative og inspirerende ideer på kaffebar var det i alle fall ikke å
finne for min del.
Eller var det det…?